På hodet til Havmannen

Hodet til Havmannen er en utmerket utsiktsplass. Både mannen og hans gjest skuer utover Ranfjorden på årets siste dag. Sola har allerede snudd, så det går mot lysere tider.

Is i desember

Søndagstur i Bymarka. Isen har lagt seg på Vintervatnet og inneholder alskens små kunstverk.

På vei til Elgsethytta. Både fotgjengere og syklister har satt spor etter seg.

Desembersola kaster sine stråler over isen før den forsvinner under horisonten. Her ved myrene vest for Vintervasshøgda.

Is ved Skjellbreias bredd

Lørdag morgen og fri fra jobb. Hva er bedre enn å sitte ved Skjellbreias bredd i skinnet fra ei lav høstsol og betrakte naturens egen iskunst? Ved bredden har isen først lagt seg, hvorpå den har blitt brutt opp av vær og vind, men nå er den i ferd med å legge seg på nytt. Vakkert og alldeles gratis å titte på. Legg ellers merke til vannspeilet, ikke en krusning å oppdrive. Stillhet rett og slett. Og det kan man ha godt av iblant.

Sol, snø og kuldegrader: Magisk søndag i Bymarka

En magisk søndag. Vanskelig å beskrive dagen på noen annen måte. Etter en fin skitur med gode kamerater var det bare å ta seg tid til å nyte solskinnet, nysnøen og et titalls kuldegrader. Nede ved Skjellbreia var det så stille som det kunne bli. Det var knapt krusninger på vannet, speilbildet av skogen så nesten like skarpt ut som originalen. I skyggefulle partier hadde isdannelsen begynt. Etter en lang dag full av fine synsintrykk ble det etterhvert tid for å sette kursen heimover, på en vei som etterhvert ble opplyst av fint måneskinn. Magisk.

Idyll ved Skjellbreia. Isen har begynt å legge seg og over vannet skimtes et tynt lag av frostrøyk.

Ettermiddagssol og kuldegrader ved Skjellbreia. Skyfritt og vindstille.

I skygge og kuldegrader vokser isen.

På vei heim. Dagslyset ebber ut ved Lagmannssætra mens månen stiger langsomt på himmelen i øst.

Duggfrisk fredag og fridag

Ingenting er som en fridag når været er fint og naturen viser seg fra sin beste side, her fra lia vest for Skjellbreia i Bymarka. Duggfriskt! Fornøyd med at man ikke valgte å sløse bort tida på et kjøpesenter  på en dag som denne.

Is på Lomtjønnan

Nok en fin rusletur i Bymarka. Bekkefaret vest for Leirsjøene er innrammet av gress i høstdrakt. Ved Skjellbreias utløp er det også høstfargene som dominerer. Høyere opp i marka, ved Storheias fot, har den første isen lagt seg på Lomtjønnan, og etterhvert som ettermiddagen går over i kveld blir nok isen tykkere.

Oppover langs Fossbekken og Kvistingbekken

Noen ganger er det artig å gjøre noe annet enn å følge den oppgåtte vei eller sti. Én variant er å følge et bekkefar fra begynnelse til slutt, eller omvendt. Denne søndagen gikk turen langs Fossbekken og Kvistingbekken, fra Skjellbreia og oppover terrenget, til det høyereliggende vannet Kvistingen. Rennende vann er alltid fascinerende og turen oppover langs det lille vassdraget hadde preg av oppdagelsesferd. De er alltid interessante.

Oktoberløv ved Skjellbreias bredd

En lørdags formiddag i oktober, på en værslitt enkel benk ved Skjellbreias bredd, med flott utsikt utover bymarkas største vann. Gulbrunt løv ligger nesten overalt og etterlater ingen tvil om årstida vi er inne i. Solskinn og flotte høstfarger bidrar til nok en fin dag i Bymarka.

Bregner i skogbunnen

Siste dag i september. I lia vest for Skjellbreia vokser det her og der fine bregner i skogbunnen. Mens mange andre planter blir visne og slappe utover høsten, holder disse bregnene seg meget godt. Med litt tålmodighet finner man mange fotomotiv her.

Fin høstdag i Bymarka

En av mange høstturer i Bymarka i Trondheim. I slutten av september har naturen begynt å ikle seg høstfarger, men sola sørger fortsatt for god varme. Restene av treet nedenfor står i nærheten av Skjellbreia og har blitt til et fint grosted for tyttebærplanter.

Ustsæterløypa er like fin å gå opp om høsten som den er å renne ned på ski vinterstid.

Bregner sett nedenfra... er ganske fine.

Årstida er ikke til å ta feil av. Det er høst!

Stille på Lasken

På leting etter firbente venner oppunder Saltfjellet. De skal ned fra fjellet etter å ha tilbrakt noen sommermåneder utendørs. Her oppe er temperaturen omtrent på frysepunktet, lufta ren, og den står i ro. Helt stille. Ikke en lyd. Hvor er sauene i dag mon tro?

Utsikt mot Jarfjellet

Utsikt mot Ørtfjellet

Kvit sommeridyll ved Vesterbukt

Idyll ved Vesterbukt, ved den vestligste delen av Røssvatnet i Hattfjelldal kommune. Fine skyer og fremdeles mye snø i fjellet, til tross for vi straks er i juli.

Skitur til Fetterbakk (Fiehtarbáhkko)

Sesongens siste skitur ble tatt på Saltfjellet, fra Sukkertoppen til Fetterbakk, som forøvrig er en merksnodig oversettelse av det lulesamiske navnet Fiehtarbáhkko. Snøen var litt våt nede ved 700m, men i høyden ble den fastere og finere. Der kom det til og med litt nysnø, og med 5-6 kuldegrader var det fine forhold. Litt vind og fokksnø riktignok, men det må man regne med i høyden.

Himmel og hav, men også fjell og skyer

Ute ved Aldersundet i Lurøy kommune er det mye himmel og hav ifølge reklamen, men jammen er det mange fjell og store skyer også. Dramatisk og fascinerende landskap.

Skitur til Nasa Silvergruva

Tid for en ny skitur på Saltfjellet, denne gang fra Stokkalia og opp på Nasafjellet, som ligger på grensen mellom Norge og Sverige. Nedenfor er vi på vei opp fjellsiden, og ser tilbake på Bolnatindene og Fiehtarbáhkko (helt til høyre).

Her har vi kommet over på svensk side, hvor vi ser den delen av gruveområdet som er inngjerdet for å hindre at noen ramler ned i hull i bakken. Vinterstid dekker snøen alt, men det kan likevel være greit å holde seg på utsiden.

Ei gammel bu fra 1889 står fremdeles, og kan brukes som nødhytte. Såfremt døra ikke er blokkert av snøen, er det bare å ta seg en tur inn for en rast, og skrive seg i gjesteboka. Solbenken på vestveggen er så godt som dekt av snø, og ikke klar for brukt riktig ennå.

Her har vi fanget noe av lyset som kommer inn et av vinduene, som er lagt av et plexiglasslignende materiale og bare halvveis gjennomsiktig. Det er trivelig å sitte inne og bla i gjesteboka, for å se hvem som var sist innom. Hit gås det både fra norsk og svensk side. Det vil si, på svensk side er det merket "skoterled" hit for de som foretrekker motorisert transport.

Liten skitur på Saltfjellet

Tid for en liten og vindfull skitur ved Polarsirkelen. Det tar litt tid før det blir sommer her.

Små fargerike glassbiter

Nye taklamper, anskaffet et godt stykke bortenfor de vanlige varehusene, nærmere bestemt i Tyrkia. De hang som rene kunstverk i taket der jeg var på besøk. Når jeg blir stor skal jeg ha noen fargerike glasslamper, tror jeg.

Vårdag ved Moholmen

Rusletur i området som kalles Moholmen, med gammel bebyggelse som heldigvis er tatt vare på. Man føler et snev av gamle dager når man går her. Stille og fint på fjorden, stille og fint på land.