I de første årene av bergverksdriften i Sulitjelma var ikke arbeidsforhold og sosiale forhold mye å skryte av. Tungt arbeid, lave lønninger, dårlige boforhold, ja generelt dårlige vilkår. For eksempel var det gruveselskapet som eide husene. Ble du skadet og arbeidsufør, hadde ikke selskapet bruk for deg mer, og sa opp bokontrakten. Det betydde at du måtte flytte bort fra Sulitjelma. Tilsvarende for enker etter arbeidere som døde.
Fagforeningsvirksomhet ble ikke akseptert, representanter for disse ble nektet å besøke stedet. Betegnelser som Lapplands Helvete og Nordens Sibir sier sitt om hvordan arbeidsfolket betraktet forholdene i Sulitjelma. I 1907 ble det opprør blant arbeiderne, og kort fortalt kom organisasjonsvirksomheten etterhvert i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar