Tempelet i ødemarka

På begynnelsen av 1900-tallet vedtok den svenske Riksdagen å bygge et kraftverk i Porjus, ved utløpet av Stora Lulevatten. Å produsere elektrisk kraft til Malmbanan, jernbanen mellom Luleå og Narvik, var et hovedmål.

Byggearbeidene startet i 1910, da var stedet omtrent ubebodd og hadde verken vei eller jernbane. Året etter kom jernbanen fram til Porjus, noe som gjorde transport av byggematerialer vesentlig lettere enn det første året, da alt måtte bæres eller dras de seks milene fra Gällivare.

I tillegg til å produsere strøm for Malmanan håpet myndighetene at rik tilgang til elektrisk kraft skulle bidra til industrialiseringen av Norrbotten. Resultatet ble et anlegg som var dimensjonert for kraftmengder langt utover det strømbehovet som fantes da Porjus vattenkraftstation sto ferdig i 1915.

Det mektige teglsteinsbygget framstår i dag som et monumentalt minnesmerke over den tidlige kraftutbyggingsepoken i svensk historie. En informasjonsplakat forteller følgende om inntrykkene til en avisjournalist som besøkte kraftstasjonen i ødemarka: "Efter att ha sett Porjus maskinsal tror jag att jag kan dö utan att ha sett ett indiskt eller ett japanskt tempel".

Om sommeren er den gamle kraftstasjonen åpen for omvisning, noe jeg har tenkt å benytte meg av. Jeg har nemlig lyst til å se Porjus maskinsal før jeg dør.