Forlatte hus på Sandviksberget

En rusletur rundt omkring i kaiområdet på Sandviksberget ga et inntrykk av forfall. Det minnet mest om ei tidligere storhetstid som nå var over. Her burde det være mulig å rydde litt, var den umiddelbare tanken. På den andre sida er slike tilsynelatende forlatte områder fascinerende på sin egen måte.

Kaia på Sandviksberget

Kaia på Sandviksberget, slik jeg opplevde den en tåkefull søndag. Stille og forlatt, med solide snubletråder. Sandviksberget ligger ute i havgapet i Sør-Trøndelag, i Osen kommune.

Langs Roankysten i tåke

På utflukt sørover langs kysten i Roan. Tåka begrenset utsikten mot havet, men bilveien var interessant nok i seg selv. Litt av noen veier her ute.

Inn til Bessaker

Ferden gikk videre inn til Bessaker, der en god middag ble inntatt utendørs, på brygga. Sola tittet fram her og der, nydelig kveld. Artig å se hurtigruta skli forbi mellom holmer og skjær. Denne kvelden var det gamle M/S Nordstjernen som passerte noen steinkast fra havna i Bessaker.

Med snekke i Roan

På tur med Tor, som hadde investert i ei ekte snekke som gikk behagelig fart, med den riktige dunk-dunk-lyden. Turen gikk utover Brandsfjorden i Roan kommune, med Bessaker som mål, med mest mulig sightseeing underveis. Med ei saktegående snekke er det nemlig turen som er målet. Mye fint å se på, geologi, dyreliv, planteliv. Timene i båt langs kysten er kvalitetstid som man gjerne får alt for lite av.

Tempelet i ødemarka

På begynnelsen av 1900-tallet vedtok den svenske Riksdagen å bygge et kraftverk i Porjus, ved utløpet av Stora Lulevatten. Å produsere elektrisk kraft til Malmbanan, jernbanen mellom Luleå og Narvik, var et hovedmål.

Byggearbeidene startet i 1910, da var stedet omtrent ubebodd og hadde verken vei eller jernbane. Året etter kom jernbanen fram til Porjus, noe som gjorde transport av byggematerialer vesentlig lettere enn det første året, da alt måtte bæres eller dras de seks milene fra Gällivare.

I tillegg til å produsere strøm for Malmanan håpet myndighetene at rik tilgang til elektrisk kraft skulle bidra til industrialiseringen av Norrbotten. Resultatet ble et anlegg som var dimensjonert for kraftmengder langt utover det strømbehovet som fantes da Porjus vattenkraftstation sto ferdig i 1915.

Det mektige teglsteinsbygget framstår i dag som et monumentalt minnesmerke over den tidlige kraftutbyggingsepoken i svensk historie. En informasjonsplakat forteller følgende om inntrykkene til en avisjournalist som besøkte kraftstasjonen i ødemarka: "Efter att ha sett Porjus maskinsal tror jag att jag kan dö utan att ha sett ett indiskt eller ett japanskt tempel".

Om sommeren er den gamle kraftstasjonen åpen for omvisning, noe jeg har tenkt å benytte meg av. Jeg har nemlig lyst til å se Porjus maskinsal før jeg dør.

Fine vinduer i Allhelgonakyrkan

Vinduene i Allhelgonakyrkan i Malmberget fanget min interesse. Nydelige vinduer. Hvorfor benyttes ikke slike vinduer i større grad ved bygging av hus og boligblokker? Selv er man vokst opp i et hus med det som utseendemessig må betegnes som det mest kjedelige av alle vindustyper, husmorvinduet! En firkantet ramme med ett stykke glass i. Hvor tok fantasien veien?

Allhelgonakyrkan i Malmberget

På nye steder leter man gjerne etter noe som skiller seg ut. Allhelgonakyrkan i Malmberget var lett å få øye på, og er definitivt et byggverk utenom det vanlige. Taket vakte umiddelbart min interesse, dekt som det er med tusenvis av sorte sponbiter. Meget dekorativt og vakkert. Nettkilder forteller at kirken ble bygd i 1944, kostnadene ble dekket av gruveselskapet LKAB. På grunn av den ekspanderende gruvedriften, måtte kirken senere flyttes til sitt nåværende sted, det skjedde i 1974. Klokketårnet er bygd av tre og dekt med spon det også. Alt i alt et nydelig byggverk som er verdt en titt om man er i området.

Kåkstan i Malmberget

Kåkstan i Malmberget, like bortenfor Gällivare, er verdt et besøk. Her blir man lett hensatt til tidligere tider.

Jernbanemiljø i Gällivare

Midt inne i Norrbotten finner man tettstedet Gällivare. Her møtes Inlandsbanan og Malmbanan, så det er ingen overdrivelse å si at jernbanestasjonen er et sentralt knutepunkt. Både mennesker, gods og ikke minst malm passerer her. Jeg brukte litt tid ved stasjonsområdet, rett og slett for å suge inn litt jernbanemiljø. Ikke spør hvorfor, jeg hadde bare lyst. Dessuten er stasjonsbygningen fin å se på.

Gammelstads kyrkstad i Luleå

Første dag av en etterlengtet ferietur østover endte opp i Luleå i Nord-Sverige. Man ankom akkurat i tide til å få med seg en nydelig solnedgang i nordvest. Neste dag var det tid for å besøke en av de mest kjente attraksjonene i byen, Gammelstads kyrkstad. Kyrkstaden består av flere hundre gamle små trebygninger som ligger tett i tett, samlet rundt ei gammel steinkirke. Her ved kirka ble Luleå grunnlagt på 1600-tallet. Det å reise til kirka tok selvsagt lengre tid i gamle dager, og enten man skulle delta i gudstjeneste, andre kirkelige seremonier eller på markedsdager, hadde man behov for overnatting før man reiste heim igjen. Gammelstads kyrkstad er fredet og oppført på Unescos verdensarvliste. Husene benyttes fortsatt, hovedsaklig som fritidshus.

Den gamle bilveien over Saltfjellet

Dagens bilvei over Saltfjellet har lange rettstrekninger og slake kurver. Den er også hevet over terrenget  så ikke snøen så lett skal legge seg. Slik har det ikke alltid vært. Fra barndommen minnes man kjøreturer på en smal og svinget vei, med bruer der man måtte vente for motgående trafikk. Historier om ekstremt høye brøytekanter var ikke uvanlige, selv om jeg aldri så dem selv. Den gamle veien ble høytidelig åpnet i 1937 med daværende kong Haakon VII tilstede og knyttet regionene Helgeland og Salten nærmere sammen.

På ei mils strekning, omtrent fra Bolna til Stødi, er gammelveien bare delvis tilbakeført til naturen. Man kan fremdeles gå eller sykle den. Informasjonsskilt er satt opp flere steder langs ruta, de forteller blant annet om samiske offersteiner (det nederste bildet) og vansker med snørydding. Fra gammelveien har man fin utsikt mot dagens E6 og jernbanen, som over store deler av fjellet går ved siden av hverandre. De gamle stasjonsbygningene ved Stødi er også et kjent landemerke.

Gatelangs i Mosjøen

Som turist i Mosjøen er det obligatorisk med et besøk i Sjøgata og de nærmeste omgivelsene. Her er bygninger og miljø fra gamle dager tatt vare på, inkludert en gammel bensinstasjon. Artig å rusle rundt her for første gang.

Svenskehandel

På kombinert sightseeing og handletur i Sverige. Langs E12 finner man flere dagligvarebutikker, heriblant denne. Lyst til å handle litt kanskje?

Gatelangs i Moholmen

Spasertur i Moholmen, en gammel bydel i Mo i Rana, skapt i ei tid før det ble populært å opp sjelløse bygninger av prefabrikerte betongelementer.