Skitur til Fetterbakk (Fiehtarbáhkko)

Sesongens siste skitur ble tatt på Saltfjellet, fra Sukkertoppen til Fetterbakk, som forøvrig er en merksnodig oversettelse av det lulesamiske navnet Fiehtarbáhkko. Snøen var litt våt nede ved 700m, men i høyden ble den fastere og finere. Der kom det til og med litt nysnø, og med 5-6 kuldegrader var det fine forhold. Litt vind og fokksnø riktignok, men det må man regne med i høyden.

Den gamle bilveien over Saltfjellet

Dagens bilvei over Saltfjellet har lange rettstrekninger og slake kurver. Den er også hevet over terrenget  så ikke snøen så lett skal legge seg. Slik har det ikke alltid vært. Fra barndommen minnes man kjøreturer på en smal og svinget vei, med bruer der man måtte vente for motgående trafikk. Historier om ekstremt høye brøytekanter var ikke uvanlige, selv om jeg aldri så dem selv. Den gamle veien ble høytidelig åpnet i 1937 med daværende kong Haakon VII tilstede og knyttet regionene Helgeland og Salten nærmere sammen.

På ei mils strekning, omtrent fra Bolna til Stødi, er gammelveien bare delvis tilbakeført til naturen. Man kan fremdeles gå eller sykle den. Informasjonsskilt er satt opp flere steder langs ruta, de forteller blant annet om samiske offersteiner (det nederste bildet) og vansker med snørydding. Fra gammelveien har man fin utsikt mot dagens E6 og jernbanen, som over store deler av fjellet går ved siden av hverandre. De gamle stasjonsbygningene ved Stødi er også et kjent landemerke.

Tog 471 ved Grytvika

NSB sitt tog 471 passerer Grytvika ved Saltdalsfjorden, på vei til Bodø. Det er bare såvidt det er plass til noen jernbane i dette terrenget, rett som det er forsvinner toget inn i en tunnel.

Kveld i Junkerdalen

Kveldsstemning. Når man kjører nedover Junkerdalen, ser Solvågtind ut som et helt annet fjell enn det man så på vei oppover. Når man ser fjellet fra denne vinkelen, ser det nokså ubestigelig ut. Men man har vitterlig vært på toppen.

Oppover Junkerdalen en solskinnsdag

Å kjøre oppover Junkerdalen en finværsdag er en opplevelse. De første kilometrene av veien er et kapittel for seg, og utsikten som etterhvert åpenbares er storslagen, med Solvågtind og Båtfjellet som de mest markante fjellene. Utsikten ned mot Junkerdalsura er heller ikke å forakte. Denne dagen gikk turen videre oppover dalen og inn i Sverige. Det er 90-sone her, men liker man fin natur og i tillegg har med seg kamera, kan det ta sin tid å komme seg oppover dalen.

Moro i Nordland

På en rasteplass på Saltfjellet oppdaget vi at noen hatt det moro. Nærmere undersøkelser viste at det var MORO. Det gjenstår å finne de fire andre rasteplassene.