Is i desember

Søndagstur i Bymarka. Isen har lagt seg på Vintervatnet og inneholder alskens små kunstverk.

På vei til Elgsethytta. Både fotgjengere og syklister har satt spor etter seg.

Desembersola kaster sine stråler over isen før den forsvinner under horisonten. Her ved myrene vest for Vintervasshøgda.

Is ved Skjellbreias bredd

Lørdag morgen og fri fra jobb. Hva er bedre enn å sitte ved Skjellbreias bredd i skinnet fra ei lav høstsol og betrakte naturens egen iskunst? Ved bredden har isen først lagt seg, hvorpå den har blitt brutt opp av vær og vind, men nå er den i ferd med å legge seg på nytt. Vakkert og alldeles gratis å titte på. Legg ellers merke til vannspeilet, ikke en krusning å oppdrive. Stillhet rett og slett. Og det kan man ha godt av iblant.

Sol, snø og kuldegrader: Magisk søndag i Bymarka

En magisk søndag. Vanskelig å beskrive dagen på noen annen måte. Etter en fin skitur med gode kamerater var det bare å ta seg tid til å nyte solskinnet, nysnøen og et titalls kuldegrader. Nede ved Skjellbreia var det så stille som det kunne bli. Det var knapt krusninger på vannet, speilbildet av skogen så nesten like skarpt ut som originalen. I skyggefulle partier hadde isdannelsen begynt. Etter en lang dag full av fine synsintrykk ble det etterhvert tid for å sette kursen heimover, på en vei som etterhvert ble opplyst av fint måneskinn. Magisk.

Idyll ved Skjellbreia. Isen har begynt å legge seg og over vannet skimtes et tynt lag av frostrøyk.

Ettermiddagssol og kuldegrader ved Skjellbreia. Skyfritt og vindstille.

I skygge og kuldegrader vokser isen.

På vei heim. Dagslyset ebber ut ved Lagmannssætra mens månen stiger langsomt på himmelen i øst.

Duggfrisk fredag og fridag

Ingenting er som en fridag når været er fint og naturen viser seg fra sin beste side, her fra lia vest for Skjellbreia i Bymarka. Duggfriskt! Fornøyd med at man ikke valgte å sløse bort tida på et kjøpesenter  på en dag som denne.

Is på Lomtjønnan

Nok en fin rusletur i Bymarka. Bekkefaret vest for Leirsjøene er innrammet av gress i høstdrakt. Ved Skjellbreias utløp er det også høstfargene som dominerer. Høyere opp i marka, ved Storheias fot, har den første isen lagt seg på Lomtjønnan, og etterhvert som ettermiddagen går over i kveld blir nok isen tykkere.

Oppover langs Fossbekken og Kvistingbekken

Noen ganger er det artig å gjøre noe annet enn å følge den oppgåtte vei eller sti. Én variant er å følge et bekkefar fra begynnelse til slutt, eller omvendt. Denne søndagen gikk turen langs Fossbekken og Kvistingbekken, fra Skjellbreia og oppover terrenget, til det høyereliggende vannet Kvistingen. Rennende vann er alltid fascinerende og turen oppover langs det lille vassdraget hadde preg av oppdagelsesferd. De er alltid interessante.

Oktoberløv ved Skjellbreias bredd

En lørdags formiddag i oktober, på en værslitt enkel benk ved Skjellbreias bredd, med flott utsikt utover bymarkas største vann. Gulbrunt løv ligger nesten overalt og etterlater ingen tvil om årstida vi er inne i. Solskinn og flotte høstfarger bidrar til nok en fin dag i Bymarka.

Bregner i skogbunnen

Siste dag i september. I lia vest for Skjellbreia vokser det her og der fine bregner i skogbunnen. Mens mange andre planter blir visne og slappe utover høsten, holder disse bregnene seg meget godt. Med litt tålmodighet finner man mange fotomotiv her.

Fin høstdag i Bymarka

En av mange høstturer i Bymarka i Trondheim. I slutten av september har naturen begynt å ikle seg høstfarger, men sola sørger fortsatt for god varme. Restene av treet nedenfor står i nærheten av Skjellbreia og har blitt til et fint grosted for tyttebærplanter.

Ustsæterløypa er like fin å gå opp om høsten som den er å renne ned på ski vinterstid.

Bregner sett nedenfra... er ganske fine.

Årstida er ikke til å ta feil av. Det er høst!

På ski i Bymarka

På en av mange skiturer i Bymarka. På slike finværsdager, med sol, nysnø og kuldegrader, er det en fryd å ta seg en tur i det store løypenettet som kommunen tilrettelegger. Under slike værforhold frister det å gjøre turen så lang som mulig. Løypa på bildet befinner seg bak Granåsen.