Magisk vinterdag under Svartisen

Årets siste dag ble tilbrakt i Mo i Rana. Kalde og klare dager midtvinters bringer med seg et lys som man ikke ser ellers i året. Byen og omkringliggende boligstrøk ligger i en solskygge som varer i flere måneder, men i høyden rett bakenfor skinner sola på mektige topper i Svartisen-massivet. Kombinasjonen av blått kaldt vinterlys og en varm glød på de øverste toppene er magisk, og et stort hav av frostrøyk skaper en nesten eventyrlig stemning.

Desemberidyll ved Ømmervatnet

I de korte dagene i desember setter man ekstra pris på enhver lysstripe som viser seg på himmelen. Denne idyllen ble observert ved Ømmervatnet i Nordland, noen få skritt fra hovedferdselsåren, bedre kjent som E6. Det var fristende å slå seg til ro her med et lite bål, men viktige bålingredienser manglet. En annen gang...

Gåtur til appelsinhaugen

Gåtur til Appelsinhaugen en tidlig ettermiddag. Appelsinhaugen ligger et stykke på vei opp Mofjellet. Fin utsikt over Mo i Rana. Om ønskelig kan man ta en rast i gapahuken som er satt opp her. Venner av småfuglene har hengt opp fuglemater, og sørger visst for jevnlig påfyll av mat også. Meisene trivdes her så det ut til, de var stadig innom materen og forsynte seg av godsakene. Fint å sitte her og skue utover byen i skumringstimen.

Kulda setter inn

Desember... Snøen har kommet. Det blåser på fjellet. Kuldegrader. Det dannes is, som her ved Raudvatnet øst for Mo i Rana.

Parkering i smult farvann

Orkanen Berit brakte med seg en stormflo som gjorde deler av parkeringsområdet ved Trondheim havn om til et farvann. Her er det bare å ta på seg gummistøvler og vade bortover til parkometeret. Husk å ta med penger! Heldigvis er ikke bølgehøyden så stor.

Tid for mat

I november er det på tide å starte vinterforingen av småfugler. Blåmeiser og kjøttmeiser forsyner seg ivrig av godsakene som dingler utenfor kjøkkenvinduet. Artig å se hvordan de på noenlunde fredelig vis veksler mellom å spise og å vente på tur.

Opplyste bygg og gater i mørket

Kveldsutsikt i Trondheim. Hovedbygget (NTNU) synes godt, det samme gjør St. Olavs Hospital i forgrunnen. Landingsplassen for helikopter er lett å få øye på ovenfra.

Ovenfor framhever Olav Trygvassons gate og Kongens gate seg i mørket. Nede til høyre ses Sandgata og det gamle stasjonsbygget ved Skansen holdeplass.

Trønderhovedstad i måneskinn

Å skue utover en storby i mørket er fascinerende. Tusenvis av lys. Måneskinn som speiler seg over Trondheimsfjorden. En fin kveld å tilbringe i skogen.

Vinduer i novemberlys

Novemberkvelder er mørke, sollyset midt på dagen settes desto mer pris på. Vinduene nedenfor ble funnet på murvegger i Sverres gate i Trondheim. Essensen i det øverste bildet er det fine lyset. I det nederste lurer man på hvem som eventuelt sitter høyt der oppe i vinduet og titter ut på verden. Det ser veldig ensomt ut der oppe, nesten som om det var et fengsel.

Fasader ved sjøkanten

I gamle dager kledde man hus med tre eller stein. Nå for tida kles nye byggverk inn med de merkeligste fasader. Her speiler den lysende fasaden fra et rockemuseum seg i en nymotens hotellfasade. Knipset en lørdags kveld ved Trondheims sjøkant. De mørke diffuse feltene er visstnok vinduer. De guleoransje vinduene som speiler seg nederst hører også heime på muséet, som forøvrig heter Rockheim. Det hele ser nokså abstrakt ut, men er vitterlig hentet fra virkeligheten.

Enda en sykkeltur

I den delen av året som mangler snø, blir det gjerne til at man tar en og annen sykkeltur. Vel, egentlig ganske mange. Denne gangen gikk turen blant annet forbi noen lokale sumpområder ved Rosten i utkanten av Trondheim. Det er høst, og store mengder løv har falt ned. Høstregnet har også satt sitt preg på området.

Nysgjerrig nabokatt i Levanger

På besøk hos kjente i Levanger. Nabokatter kommer rett som det er på besøk i hagen. Denne firbente naboen virket ung og var definitivt av det nysgjerrige slaget, med stor utforskertrang.

Litt vinter i fjellet

Tur til Budal og Forollhogna nasjonalpark for å se om vinteren har kommet. Slik kan det gå når lengselen etter snø blir for stor i lavlandet. Kjørte så langt det var tilrådelig med sommerdekk, ruslet deretter til fots. Ganske kjølig, litt hustrig vind. Men snøen var der.

Langtidsparkert sykkel

Et sykkelstativ, en sykkel, en lås. Og masser av tid.

Fine høstmotiver i byen

Lørdag. Første dag i oktober. På sykkeltur i storbyen, uten noe bestemt mål, med kamera i ryggsekken, på jakt etter høstmotiver. De tre siste motivene er fra uteområder ved St. Olavs hospital.

Høst i byen

Rusletur i Trondheim, på jakt etter høsten. Fant den utenpå en gul vegg på Kalvskinnet. Og utenpå en rød vegg.

Reinsdyr i Sylan

Artig å studere reinsdyr som lever på fjellet, i dette tilfellet på viddene i Sylan. I motsetning til oss mennesker som bor i et oppvarmet hus, lever dyra ute, uansett vær og vind. Jeg fikk knipset noen bilder av dyra, men etterhvert som det ble mørkere og mørkere måtte jeg bryte opp og ta fatt på heimturen. Men reinsdyra fortsatte med å tusle rundt og spise, de var allerede heime. Fascinerende.

Snø på toppene i Sylan

Dagsekspedisjon til fjellmassivet Sylan for å se om det var kommet melisdryss på toppene. Det var det, men sola var delvis tildekket av skyer, noe som skapte et flatt og kjedelig fotolys. Men man fikk uansett fange inn litt av høststemningen. I det fjerne, på svensk side, tronet de majestetiske Helagsfjellene, som fortsatt står på lista over topper man ikke har besøkt. Det så fristende ut å bare gå innover vidda for å nå dem, men realismen tilsa at det ville bli mørkt lenge før man kom fram. Men en annen gang...

Høststemning ved Skansen

På tur til jobben en tidlig høstmorgen. Med et slikt motiv var det påkrevd med en liten fotopause.

Høststemning på Korgfjellet

Tunellen gjennom Korgfjellet var stengt for utbedring, men det var helt greit å få en liten høsttur over fjellet isteden.

Forlatte hus på Sandviksberget

En rusletur rundt omkring i kaiområdet på Sandviksberget ga et inntrykk av forfall. Det minnet mest om ei tidligere storhetstid som nå var over. Her burde det være mulig å rydde litt, var den umiddelbare tanken. På den andre sida er slike tilsynelatende forlatte områder fascinerende på sin egen måte.

Kaia på Sandviksberget

Kaia på Sandviksberget, slik jeg opplevde den en tåkefull søndag. Stille og forlatt, med solide snubletråder. Sandviksberget ligger ute i havgapet i Sør-Trøndelag, i Osen kommune.